labas, kaip matau besimokanciu gretos vis reteja...
na, kas i kursus vaiksto, kas savarankiskai mokosi. kiti nenori uzsukti, nes kai bande bendrauti norvegiskai niekas nesureagavo ir neatsake 
rytoj bus laiko, tai gal parasysiu 9 pamoka
dar 2 pamokos ir bus praeitas 1 lygis 
rytoj bus laiko, tai gal parasysiu 9 pamoka
dar 2 pamokos ir bus praeitas 1 lygis
ziuriu anglu i norvegu issivyste as dabar neseniai pradejau anglu mokytis vilniuj, tai velniskai patinka, mokytoja tokia smagi, pastoviai prajuokina visa grupe, klasej labai gerai tai, kad mokytoja isigijus visokios irangos, tai nereikia i vadovelius beveik spoksot. net ta lenta turi, kur bakts bakst ir veikia, nezinau, kaip ji ten vadinas. norejau mokytis individualiai, bet aciu dievui, kad persigalvojau, kur kas geriau grupej, ne taip tingisi, o progresas tikrai milziniskas, gerokai nutolau nuo how do you do 
as dabar neseniai pradejau anglu mokytis vilniuj, tai velniskai patinka, mokytoja tokia smagi, pastoviai prajuokina visa grupe, klasej labai gerai tai, kad mokytoja isigijus visokios irangos, tai nereikia i vadovelius beveik spoksot. net ta lenta turi, kur bakts bakst ir veikia, nezinau, kaip ji ten vadinas. norejau mokytis individualiai, bet aciu dievui, kad persigalvojau, kur kas geriau grupej, ne taip tingisi, o progresas tikrai milziniskas, gerokai nutolau nuo how do you do
laba, kaip suprasti anglu i norvegu issivyste? beje kiekvienam savo, vieniems patinka savarankiskai mokintis, kitiems geriau kursuose, cia jau nuo zmogaus priklauso 
beje kiekvienam savo, vieniems patinka savarankiskai mokintis, kitiems geriau kursuose, cia jau nuo zmogaus priklauso
seikutes gal galit pasidalinti su manim kas kokiam norvegijos mieste esat pabuvojusios o gal net ruosiates vaziuoti gyventi?
QUOTE(luna83 @ 2009 02 17, 19:52)
seikutes gal galit pasidalinti su manim kas kokiam norvegijos mieste esat pabuvojusios o gal net ruosiates vaziuoti gyventi?
O kam tau?
Jeg var i Oslo
QUOTE(dovaira @ 2009 02 17, 21:17)
Og jeg var i Halden, i Sarpsborg og i Skjeberg
QUOTE(Wim @ 2009 02 18, 17:59)
Og jeg har ikke vært i Norge.
O pamokų tai reikia reikia, nesvarbu, kad gyvų nelabai matosi, aš viską darau, tik tyliai.
O pamokų tai reikia reikia, nesvarbu, kad gyvų nelabai matosi, aš viską darau, tik tyliai.
Tai kartais patriuksmauk, tada man bus daugiau noro rasyti pamokas, nes visa valanda uzima
reikia motyvacijos
9 pamoka
Et nytt liv
Omar kom til Norge
Jeg heter Omar. Jeg er flyktning og kom til Norge for nesten tre år siden. 4. januar landet jeg på Gardermoen. Der var det mørkt og kaldt, og jeg frøs. Først bodde jeg i et asylmottak langt ute på landet. Naturen var pen, og jeg var glad for å være i trygghet, men det var nokså trist og ensomt. Jeg prøvde å holde meg i form. Jeg trente mye, og prøvde å lese. Men dagene *** lange, og jeg kjedet meg ofte. Jeg spilte kort og pratet med de andre asylsøkerne. men jeg lengtet hele tida etter familienog etter å ha en jobb. Og jeg gledet meg til å få et sted å bo.
For ett og et halvt år siden kom endelig kona mi og barna mine også hit til landet, og da var jeg lykkelig. Først bodde vi på asylmottaket, men i fjor flyttet vi til Arendal kommune. 15. mai var en festdag! Den dagen flyttet vi inn i leiligheten vår. Da var vi glade alle fire. Leiligheten ligger i tredje etasje i en liten blokk. Den har vi et stort og et lite soverom.
For noen uker siden hadde vi dugnad her. Da jobbet alle familiene i blokka sammen for å gjøre det pent utenfor. Noen stelte plantene, noen malte - og noen kokte kaffe og stekte vafler. Det var hyggelig, og nå kjenner vi noen av de andre familiene her.
Vi har det ganske bra nå. Kona mi og jeg går på norskkurs, og barna våre går på skolen. De er veldig flinke i norsk. Kona mi er også ganske flink. Vi må lære mye norsk fordi vi vil jobbe eller ta utdannelse her i landet. Kona mi har ikke noen utdannelse fra hjemlandet. Hun vil gjerne gå på skolen her i landet etter norskkurset. Jeg er ingeniør, men jeg vet ikke om jeg kan bruke utdannelsen her. Jeg håper det.
Et travelt liv.
I går lærte jeg et nytt ord på norskkurset: tidsklemme. Læreren vår, Frode, snakker mye. Han forteller mye om Norge og nordmenn. Han sier at det er viktig for oss å lære om landet, og han har selvfølgelig rett. Han har fortalt oss at vi må ha ullongs om vinteren og at vi må drikke tran! I går snakket han om at moderne mennesker har så mye å gjøre. De har det travelt med jobb og mange sktiviteter. Barna deres spiller fotball eller driver med annen sport. De spiller instrumenter eller synger, og foreldrene må ofte følge dem og hente dem. På den måten får alle dårlig tid og blir stresset.
Det er kanskje sant. I vår familie har vi det også travelt. Kona mi og jeg går på norskkurs hver dag. Der får vi ganske mye hjemmearbeid. Kona mi jobber også på et hotell to kvelder i uka, og jeg hjelper fetteren min i kiosken hans i helgene. To ganger i uka prøver jeg å trene for å holde meg i form.
Barna våre er også aktive. Dattera vår synger i skolekoret og spiller innebandy. Sønnen vår spiller fotball og trener mange ganger i uka. Noen ganger drar vi på fotballkamp for å se på at han spiller. Om ettermiddagen gjør barna hjemmelekser, og da må vi ofte hjelpe dem litt.
- Hva liker dere å gjøre i fritida? spurte læreren i dag. Det var ikke lett å svare. Jeg vil gjerne ha litt fritid, og da vil jeg ikke gjøre noe!
Ordenstall
1. første
2. andre
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende
8. åttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende
21. tjueførste
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
30. trettiende
31. trettiførste
40. førtiende
100. hundrede
1000. tusende
Slik sier vi datoer.
1. mai: første mai; første i femte
11. september: ellevte september; ellevte i niende
24. december: tjuefjerde december; tjuefjerde i tolvte
Slik skriver vi datoer.
01.05.64 - 1. mai 1964
11.09.75 - 11. september 1975
24.12.03 - 24. december 2003
GRAMMATIKK
Eindomspronomen
- Jeg har kone og to barn. Jeg lengter etter kona mi og barna mine.
-------------------- jeg - du - han - hun - vi - dere - de
Hunkjønn: mora: mi - di - hans - hennes- vår - deres - deres
Hankjønn: broren: min - din - hans - hennes - vår - deres - deres
Intetkjønn: huset: mitt - ditt - hans - hennes - vårt - deres - deres
Flertall: vennene: mine - dine - hans - hennes - våre - deres - deres
Pronommene kan stå foran substantivet. Da står substantivet i ubestemt form: hans bror, mine venner, vårt hus, mitt liv.
Eindomspronomenene forandrer esg ikke med plasseringen i setningen:
Her er bilen min. Dette er min bil. Bilen er min.
Her er huset mitt. Det er mitt hus. Huset er mitt.
Et nytt liv
Omar kom til Norge
Jeg heter Omar. Jeg er flyktning og kom til Norge for nesten tre år siden. 4. januar landet jeg på Gardermoen. Der var det mørkt og kaldt, og jeg frøs. Først bodde jeg i et asylmottak langt ute på landet. Naturen var pen, og jeg var glad for å være i trygghet, men det var nokså trist og ensomt. Jeg prøvde å holde meg i form. Jeg trente mye, og prøvde å lese. Men dagene *** lange, og jeg kjedet meg ofte. Jeg spilte kort og pratet med de andre asylsøkerne. men jeg lengtet hele tida etter familienog etter å ha en jobb. Og jeg gledet meg til å få et sted å bo.
For ett og et halvt år siden kom endelig kona mi og barna mine også hit til landet, og da var jeg lykkelig. Først bodde vi på asylmottaket, men i fjor flyttet vi til Arendal kommune. 15. mai var en festdag! Den dagen flyttet vi inn i leiligheten vår. Da var vi glade alle fire. Leiligheten ligger i tredje etasje i en liten blokk. Den har vi et stort og et lite soverom.
For noen uker siden hadde vi dugnad her. Da jobbet alle familiene i blokka sammen for å gjøre det pent utenfor. Noen stelte plantene, noen malte - og noen kokte kaffe og stekte vafler. Det var hyggelig, og nå kjenner vi noen av de andre familiene her.
Vi har det ganske bra nå. Kona mi og jeg går på norskkurs, og barna våre går på skolen. De er veldig flinke i norsk. Kona mi er også ganske flink. Vi må lære mye norsk fordi vi vil jobbe eller ta utdannelse her i landet. Kona mi har ikke noen utdannelse fra hjemlandet. Hun vil gjerne gå på skolen her i landet etter norskkurset. Jeg er ingeniør, men jeg vet ikke om jeg kan bruke utdannelsen her. Jeg håper det.
Et travelt liv.
I går lærte jeg et nytt ord på norskkurset: tidsklemme. Læreren vår, Frode, snakker mye. Han forteller mye om Norge og nordmenn. Han sier at det er viktig for oss å lære om landet, og han har selvfølgelig rett. Han har fortalt oss at vi må ha ullongs om vinteren og at vi må drikke tran! I går snakket han om at moderne mennesker har så mye å gjøre. De har det travelt med jobb og mange sktiviteter. Barna deres spiller fotball eller driver med annen sport. De spiller instrumenter eller synger, og foreldrene må ofte følge dem og hente dem. På den måten får alle dårlig tid og blir stresset.
Det er kanskje sant. I vår familie har vi det også travelt. Kona mi og jeg går på norskkurs hver dag. Der får vi ganske mye hjemmearbeid. Kona mi jobber også på et hotell to kvelder i uka, og jeg hjelper fetteren min i kiosken hans i helgene. To ganger i uka prøver jeg å trene for å holde meg i form.
Barna våre er også aktive. Dattera vår synger i skolekoret og spiller innebandy. Sønnen vår spiller fotball og trener mange ganger i uka. Noen ganger drar vi på fotballkamp for å se på at han spiller. Om ettermiddagen gjør barna hjemmelekser, og da må vi ofte hjelpe dem litt.
- Hva liker dere å gjøre i fritida? spurte læreren i dag. Det var ikke lett å svare. Jeg vil gjerne ha litt fritid, og da vil jeg ikke gjøre noe!
Ordenstall
1. første
2. andre
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende
8. åttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende
21. tjueførste
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
30. trettiende
31. trettiførste
40. førtiende
100. hundrede
1000. tusende
Slik sier vi datoer.
1. mai: første mai; første i femte
11. september: ellevte september; ellevte i niende
24. december: tjuefjerde december; tjuefjerde i tolvte
Slik skriver vi datoer.
01.05.64 - 1. mai 1964
11.09.75 - 11. september 1975
24.12.03 - 24. december 2003
GRAMMATIKK
Eindomspronomen
- Jeg har kone og to barn. Jeg lengter etter kona mi og barna mine.
-------------------- jeg - du - han - hun - vi - dere - de
Hunkjønn: mora: mi - di - hans - hennes- vår - deres - deres
Hankjønn: broren: min - din - hans - hennes - vår - deres - deres
Intetkjønn: huset: mitt - ditt - hans - hennes - vårt - deres - deres
Flertall: vennene: mine - dine - hans - hennes - våre - deres - deres
Pronommene kan stå foran substantivet. Da står substantivet i ubestemt form: hans bror, mine venner, vårt hus, mitt liv.
Eindomspronomenene forandrer esg ikke med plasseringen i setningen:
Her er bilen min. Dette er min bil. Bilen er min.
Her er huset mitt. Det er mitt hus. Huset er mitt.
